Hallo, eg er fransk, har lært norsk i eit år, er samd med Høgnorskning fordi eg seier til meg "eg lærer norsk, ikkje dansk" men det er fleire resursar på bokmål enn på nynorsk eller høgnorsk, så er eg forvirra. Kan nokon hjelpa meg med å finna resursar for å læra høgnorsk. PS: (om eg gjorde ein feil på denne teksten, sei det til meg, eg er ikkje flytande)

Eg hev nytta statsnynorsk som hovudmål um kring eit år no, men eg tykkjer målføre spen bein på meg. Eg snakkar ei brei utgåva av standard austnorsk med mange anbehetelse-ord, s-genetiv og andre unorskdomar. Korleis kan eg gjera målføret mitt meir norskt på ein måte som ikkje er alt for markert?

Kann nokon segja meg kva "aksje" er på høgnorsk? Eg finn berre "lutlag" som tyder "aksjeselskap". Eg tviler på at "lut" vert rett.

Siste utleggjing her var for fem månar sidan, siste ikkje frå meg over eit år; kva henda?

Eg hev ventade på å kaupa Norsk grammatikk for skule-ungdom av Leiv Heggstad sidan august i fjor, men boki hev ikkje vore tilgjengeleg og da virkar ikkje som um da kjem til å endra seg med da fyrste. Kvifor er da ikkje tilgjengeleg?

Er det feil å bruka pronomenet hen på høgnorsk?

Har dykk nokon innspelingar av mundleg landsmål/høgnorsk?

har hat nynoskfritak hele livet og er dermed lite skjent med mange grunnledende ting i nynorsk. hvordan hurde jeg starte?

For deim som ynskjer å skriva med IRC, hev eg laga ein kanal (eller rås) på irc.libera.chat.

###ircs://irc.libera.chat:6697/##hognorsk

Dei som ikkje hev IRC-klient kann nytta Kiwi IRC.

Kan nokon fortelja meg kvar eg kan finna ein grammatikk for høgnorsk. Eg veit om sambandet.no men det er ikkje så grundig som eg vil. Også ei ordbok ville vore fin.

1. 2012-nynorsk er naturleg, høgnorsk er unaturleg
2. høgnorsk er fint i dikt
3. høgnorsk og landsmål er same sak??
4. høgnorske drag og ord liver framleides i målføre
5. nynorskreformer drap landsmålet
6. 2012-nynorsk er unaturleg, høgnorsk er naturleg

Hei! Eg er heilt ny i høgnorsk, so eg lurar på om det er nokre nettsider eller bøker sum kan hjelpa meg med å læra målet?

For meg som håløyg kjennest det ikkje naturleg å skriva me, og vi hev (for tida) inga kjeldor om bruk av mér på gamalnorsk eller millomnorsk her oppe helder. Difor vel eg å nytta vi, jamvel om det ikkje er so vanleg på høgnorsk.

Kva meiner de um dette? Er dette ei sak eg må tenkja igjennom på meir nøgje, eller er argumentet mitt godt nok?

God kveld, høgnorskfolk!

Håper dere kan unnskylde bokmålet mitt. Visst er jeg interessert i norsk språk og har lenge hatt en fascinasjon for nynorsk, men jeg er ikke så stø at jeg tror det er noen god idé at jeg utsetter dere for et forsøk på å skrive høgnorsk.

Saken er den at jeg satt en søvnløs kveld og leste på Wikipedia på måfå. Jeg kom over en bruker som hadde gjort merkelige endringer og begynte å se gjennom bidragshistorikken hans. Jeg kom til artikkelen om Ivar Aasen-sambandet og så det at han hadde lagt inn lenke til en reportasje som jeg bestemte meg for å lese. Da så jeg at han hadde lagt inn lederen i Høgnorskringen, et medlemslag i I.A.-sambandet, som leder av sambandet sentralt, og googla meg fram til at det var feil. Da jeg kjapt så gjennom artikkelhistorikken fant jeg ut at den i hovedsak var skrevet av to personer: Sambandsmann (et medlem i I.A.-sambandet vil jeg tro) og Linuxboksen, og disse hadde lagt inn en god porsjon referanser til førstehåndskilder. Ettersom jeg uansett ikke fikk sove og virkelig trengte noe annet å tenke på enn det som holdt meg våken, logga jeg meg på høyskolenettet og søkte gjennom ATEKST etter informasjon. Ca. seks timer seinere hadde jeg erstatta førstehåndskildene med referanser til bl.a. Bergens Tidende og et eldre nummer av Vestmannen som jeg fant på nett, lagt inn info om bakgrunnen for opprettingen av organisasjonen og litt om nyere virksomhet. Jeg forsøkte også etter beste evne å gjengi konflikten så korrekt som mulig, med det jeg fant. Etter å ha utvida artikkelen med over 5000 tegn sa jeg meg fornøyd.

Så begynte problemene. Da jeg så innom artikkelen noen dager seinere, hadde en av de ovennevnte brukerne (Linuxboksen) tilbakestilt ALT (inkludert rettingen av leder) med begrunnelse at det var «udokumenterte påstander» (til tross for at jeg hadde satt inn referanser!). Jeg reverserte og bad om at han heller pekte på feil enn å tilbakestille alt jeg gjorde. Søvnproblemer eller ei – jeg brukte mange timer på det. Nå har det samme skjedd flere ganger, og jeg er lei.

Derfor kommer jeg hit for råd, for jeg vil anta at dere har bedre oversikt enn de fleste. Det jeg lurer på er:

1. Er det jeg skreiv virkelig helt på jordet? Kan noen eventuelt peke på noen større mangler ved det jeg la inn, så jeg veit hva jeg skal rette? Dette gjelder også Linuxboksen, om han er her. Min siste revisjon er: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ivar_Aasen-sambandet&diff=20930008

2. Ettersom jeg nå var lei av å kjempe mot vindmøller, googla jeg «Linuxboksen» og fant en heller ufin artikkel på et obskurt nettsted kalt RationalWiki om Olav Torheim, en av de involverte i konflikten på 2000-tallet, der det stod at bl.a. Linuxboksen var hans bruker. Det ville forklart hvorfor han tilbakestiller artikkelen, men jeg skulle fortsatt heller ønska meg konkret tilbakemelding. Jeg så på VG at RationalWiki er brukt som kanal for anonymt sladder og påstanden var lagt inn anonymt, så jeg var ikke helt overbevist. Derfor har jeg nå brukt litt for lang tid til å tråle brukerhistorikken til Linuxboksen etter indikasjoner på at det kunne være sant, uten å finne noe entydig. Er det noen som veit noe om dette? Det er vel imot regelverket å redigere artikler om seg sjøl uten å spille med åpne kort, men jeg vil ikke beskylde noen for å være part i saken uten at det er hold i det.

Eg hev øvt å dikta på høgnorsk sidan i fjor og ynskjer dom um det nye diktet mitt. Takkar!

37. Bensin

Eit dikt med tvifald intertekst (etter Rammsund)

Til årsdagen sidan dauden av den udmurtiske målreisaren Albert Razin.

Um målføri døyr i morgon,
vil eg ikkje sjå på det.
Eg skal døya i dag
symjande i bensin.

Hjarta mitt er ein motor
som freistar å auka nynorsken.
Nyro er det òg og fører
klokkardansken ut.

Eg tarv 'kje bokmålet dykkar,
tarv inkje, berre brennemne.
Dét fer i årone mine
for riksmål syg ut alt mitt blod.

Dét søv i tårone mine
når eg ser "spynorsk mordlista".
Dét renn or øyro mine
når eg høyrer dykk hata på Aasen.

Det heile skal nå ein ende.
Soli skinn i hendene.
Eg lèt ut eit skrik: Fyr laus!
Soli bryt ut av neven.

D'er same elden som brenner
hudi mi som bokbåli
til foreldreaksjonen mot samnorsk.
Han vert mata av norskdansk i lufti.

Hjarta mitt brenn av trå,
vaskar sjeli mi rein.
Flamma sit òg i hjernen:
kvifor er ikkje morsmålet "danna" nog?

Livsens bru er broti.
Ein munnfull oska vert verande.
Eit menneskje brenn - uviktugt
når det er målet som brenn.

Hei,

Jeg har nylig fått øynene opp for høgnorsk. Dessverre har jeg ikke funnet tid til å studere det ordentlig, ettersom jeg er opptatt med studier, og norrønt som hobby. Man kan vel si at høgnorsken har fått plass som hobby ved siden av hobbyen. Likevel sitter jeg nå her og lurer på hvordan man skriver "historie", i meningen det akademiske emnet. Dette er jo opprinnelig et gresk ord.

Hvordan høres "sagnvitskap" ut?

Setter pris på hjelp! Keep fighting the good fight.

Las om ljodlæra på Mållekken, og såg at "ljod" vart bøygd som inkjekyn, er no det rett?

Som mi alle veit går målet vårt her for å hette "Høgnorsk", men eit mål er da nettop det - eit. Korfor heiter det så ikkje høgnorskt?

Eg veit fra tidlegare at landsmålspinoerane visste å nytte inkjekjønnsforma korrekt

Hæ, jeg sett her nu, dinnna laurdagurinn og leste ho islandske wikipediasida om det norske språket vårt. Der var det nokre dømar på høgnorsk, som jeg fann heller interessante: "Eg kjem(er) frå Noreg/Norig" og "Regnbogen hev(er) mange lìter". Her kan me jo sjå at det hintast til ein moglegheit for alternativar innen verbbøygning. Er det altså slik at normært nynorsk hever blitt preiga av det ganske utbredte apokopefenometet? Og er det riktigt å bruke formane sem fremleggast i wiki-døymane? (hev-er, kjem-er)

[sry 4 my bad høgnorsk]